ITALIENSKE OPPSKRIFTER
BRUSCHETTA - Forrett
Bruschetta er populært som forrett i mange italienske restauranter. For mange er kombinasjonen tomat, hvitløk og basilikum det som kjennetegner retten. Bruschetta er stekt brød, og gir mange herlige muligheter.
- 150 g smårettskinke
- 8 skive baguette
- 2 ss olivenolje
- 2 båt hvitløk
- 2 stk tomat
- 50 g ruccula
Slik gjør du
1. Stek brødskivene i olivenolje på begge sider, de skal være lysebrune. Så snart de er ferdige gnis de med hvitløk.
2. Brun skinkebitene i en panne og avkjøl.
3. Del tomatene i to og fjern frøhusene. Hakk resten opp i fine terninger. Finhakk rucculasalat, og bland den sammen med tomater og skinke.
4. Legg de stekte brødskivene på et fat og fordel fyllet på skivene.
CÆSARSALAT
Cæsarsalaten er en verdensberømt klassiker. Myten sier at den er oppkalt etter den italienske kokken Caesar Cardini, og ikke Julius Cæsar som det er nærliggende å tro. Opprinnelig består cæsarsalat av salat, dressing, parmesan og krutonger. Her har vi tatt med egg og herlig sprø bacon som ekstra smaksettere.
Porsjoner 2
Ingredienser
- 100 g bacon
- 1 stk romanosalat ,vasket og tørket
- 2 stk egg
- 50 g parmesan
- ½ stk baguette
- 1 båt hvitløk
- 2 ss margarin til steking av krutongene
- Dressing:
- 2 stk eggeplomme
- 1 ts dijonsennep
- 2 g finhakket hvitløk
- 3 stk finhakket ansjosfileter
- 1 dl solsikkeolje
- ½ dl olivenolje
- Saften av ½ stk sitron
- 30 g parmesan
- ¼ ts salt
- ¼ ts kajennepepper
Slik gjør du
1. Visp sammen eggeplommer, sennep, ansjos, sitronsaft og hvitløk i en bolle. Visp oljen inn i en tynn stråle. Dressingen skal bli tykk som en majones. Bland inn en håndfull revet parmesan og smak til med salt og kajennepepper.
2. Skjær baguetten i terninger. Stek dem gylne og sprø i litt smør. Tilsett presset hvitløk. Snitt salaten, men la noen blader være hele.
3. Bland salat, dressing, hakket egg, krutonger og tynne skiver parmesanost. Avslutt med litt kvernet sort pepper.
Tips: Hjertesalat eller isbergsalat kan også brukes. Mye kan blandes i en Cæsarsalat, f.eks. tomater og oliven.
CALZONE
Calzone betyr "bukse" på italiensk. Hvorfor denne deilige napolitanske retten har fått dette navnet er det ingen som riktig vet.
- 400 g kjøttdeig
- 2 ss olje
- 1 stk liten rød paprika i biter
- 1 glass rød pastasaus
- 2 dl revet hvitost
- 1 stk egg
- 1 ts tørket oregano
Slik gjør du
1. Lag pizzadeig.
2. Rens og hakk paprikaen. Bruk god varme på stekepanna, og ha i margarin/olje. Brun først halvparten av kjøttdeigen/karbonadedeigen, legg den til side og stek resten. Senk varmen, og ha all kjøttdeigen/karbonadedeigen, paprikaen og tomatsausen i stekepanna. La kjøttsausen småkoke i ca. 5 minutter.
3. Del deigen i 4 og kjevle ut rundinger, ca. 25 cm i diameter. Fordel fyllet på den ene halvdelen av hver deig, og dryss over ost.
4. Pensle rundt kanten med sammenvispet egg og brett deigen over. Klem sammen slik at deigen blir tett.
5. Pensle Calzonene med sammenvispet egg. Dryss eventuelt over litt oregano og revet ost. Stekes på
225 °C i 20-25 minutter.
Tips
Du kan godt ha mer grønnsaker i kjøttsausen, f.eks. hakket tomat, squash og sjampinjong. I stedet for vanlig kjøttdeig kan du gjerne bruke magrere kjøttdeig som inneholder under 10 prosent fett, karbonadedeig, kyllingkjøttdeig eller kjøttdeig av svin.
PASTA
Ordet pasta kommer fra italiensk, og betyr deig; på italiensk brukes også ordet om små kaker. Det er mange land som hevder at pasta stammer fra dem, og trolig har pasta oppstått flere steder i verden, uavhengig av hverandre. Noen kilder sier at det var Marco Polo som brakte pastaen med seg fra Østen til Italia på 1200-tallet, men dette er ikke riktig. Kineserne spiste nudler så tidlig som 200 f.Kr.
Pasta er vanligvis er lagd en deig av hvete (vanlig hvete eller durumhvete) og vann, men kan også være tilsatt andre ingredienser for å gi farge og smak til pastaen, eller andre egenskaper. Mest vanlig er det å tilsette egg og salt. I Østen brukes mye nudler, der deigen kan lages av både hvete, mais, ris og bønner. Pasta kan også lages av spelt, eller bokhvete som f.eks. Pizzoccheri. Det finnes ulike finhetsgrader på pasta, fra finmalt mel til grovmalt og helkorn. I tillegg finnes pasta i ulike varianter som:
Fersk eller tørket, fylt eller ikke fylt og farget eller ikke farget (det brukes ofte grønnsaker til farging).
Pasta brukes svært mye i store deler av verden, blant annet fordi den er lett å tilberede, og at den er svært variert i form og farge, og dermed anvendelsesområder. Kritikken mot pastaen er at den har høyt innhold av karbohydrater, dvs høy glykemisk indeks.
Pasta kokes gjerne al dente («til/for tannen»), dvs. at pastaen skal gjøre litt motstand når den tygges.
PASTA CARBONARA
Pasta carbonara er en god italiensk klassiker. Lag en deilig variant med ostesaus og server med et gult eggeøye.
- 200 g bacon
- ½ stk grovhakket løk
- 1 ss rapsolje
- 400 g båndspagetti , gjerne fullkorn
- 4 stk egg
- 1 ½ dl matfløte
- 4 ss revet parmesan
- 4 ss grovhakket bladpersille
- kvernet pepper
Slik gjør du
1. Kok båndspagetti etter anvisning på pakken.
2. Brun bacon i små biter. Vend inn løk og la det frese til den er blank.
3. Skill eggegule fra -hvite. Visp eggehvite sammen med matfløte og parmesan. Hell av vann fra spagettien og vend inn parmesansausen. Tilsett bacon og løk og dryss over hakket persille.
Server med rå eggegule og smak til med kvernet pepper.
PIZZA
Pizza er en italiensk pai som består av en bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt. Retten kommer opprinnelig fra Italia med tynn bunn, men er blitt videreutviklet i USA med tykkere bunn og mer fyll og har derfra spredd seg til store deler av verden.
Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finnes også andre varianter som for eksempel firkantede bunner eller at bunnen er brettet og lukket rundt fyllet (calzone). Pizza spises over hele verden i alle mulige sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza eller ferdiglaget på pizzeria/restaurant som tas med eller spises der.
Den italienske pizzaen
I den italienske pizzatradisjonen bruker man en svært tynn bunn og retten blir stekt på kort tid ved høy temperatur, ofte i en spesiell vedfyrt ovn, noe som gir en sprø skorpe. Tradisjonelt brukte man det man hadde i huset til å ha på pizzaen, for eksempel en tomat, noen oliven og litt ost. Visse kombinasjoner ble fastsatte typer og har fått navn, for eksempel Napoletana, Margherita og Quattro Stagioni.
PESTO
Italienske smaker er populære i Norge, og pesto er vel den mest kjente av dem. Hjemmelaget pesto smaker ekstra godt. Lag gjerne en stor porsjon, så har du for noen dager. Pesto er utrolig allsidig og kan brukes på det meste.
- 1 bunt stor frisk basilikum
- 2 ss pinjekjerner
- 3 båt hvitløk
- ca. 1 dl olivenolje
- 50 g revet parmesan
- ½ ts salt
- ¼ ts pepper
Slik gjør du
1. Bland sammen basilikum, presset hvitløk og pinjekjerner i en food-processor, hakker eller i en morter.
2. Tilsett oljen i en tynn stråle under kjøring.
3. Rør inn parmesan og smak til med salt og pepper.
Dessert - TIRAMISU
Tiramisu, berømt og lettlaget Italiensk dessert. Egg, sukker, fingerkjeks, mascarponeost og espressokaffe er alt du tenger. Tiramisu betyr "ta meg opp" og blir ofte smaksatt med konjakk eller likør.
- 3 stk eggeplommer
- 3 ss sukker
- 250 g mascarponeost (italiensk myk ost)
- 3 stk eggehviter
- ¼ ts salt
- 20 stk fingerkjeks
- 3 dl kald espressokaffe
- 2 ss konjakk eller amaretto
- 4 ss revet kokesjokolade
Slik gjør du
1. Bland eggeplommer med sukker og pisk luftig, tilsett mascarpone og rør glatt.
2. Pisk eggehvitene stive med en klype salt. Bland eggehvitene med ostekremen.
3. Legg et lag med krem i bunnen av en serveringsskål. Dypp fingerkjeksene raskt i kaffen, blandet med konjakk (pass på så dem ikke blir for bløte) og legg dem på kremen.
4. Legg et nytt lag med krem, kjeks oppå og avslutt med et lag krem. Dryss revet sjokolade på toppen og avkjøl ca 1 time før servering.
Italienske ingredienser
OSTERIA PORTA DEL VAGLIO
Mario Castaldi er kokk og eier av restauranten i gamlebyen, Saracena.
Menyene er kreert av hans fantasi, og spesialiteten er å bruke rene råvarer, dyrket opp i Sybaris.
MENY
Her kan dere få vann i munnen av å se hva denne restauranten i gamlebyen, Saracena, disket opp med.
Auberger med kjøttpudding på pastasaus.
Flatbrød med reker, blekksprut og ansjos.
Forrett nummer 2 er selvfølgelig med pasta. Til kjøtt menyen var det Gnocchi, som er pasta laget av mel og poteter, med kjøyybiter og pastasaus.
Fettina ai carciofi. Svinekjøtt med salat, artisjokk og ansjos pent dandert på toppen.
Sfornato di baccalao. Formstekt gryte med poteter og torsk.
Koselig stemnin utenfor restauranten i gamlebyen, med levende lys ute på veggene i disse smale gatene.
Italiensk mat :-)
